|
|
 |
|
Fagert er landet du oss gav, Herrre vår Gud og vår Fader, |
fagert det stig av blåe hav, soli ho sprett og ho glader. |
Signar vårt land i nord og sud, såleis di åsyn lyser,Gud, |
over vårt Noreg i nåde. |
|
Likjest vårt folk i mager jord skjelvande blomen på bøen, |
stend utan livd i vind frå nord tett inn med kanten av snøen. |
Herre, du ser med miskunn ned, folket vårt gjev du livd og fred, |
er oss så kjærleg ein fader. |
|
Her ned i grunnen sveitten rann trufast åt fedrane våre. |
Her dei sin heim og hugnad fann, dogga med smil og med tåre. |
Her hev det flødt ei såkornflod, varm av vårt beste hjarteblod, |
her hev med grorbotn å veksa. |
|
Tidi ho renn som elv mot os, fort skifter sumar med vetter, |
Fader, ver alltid Noregs los radt til dei seinaste ætter. |
Herre, vår Gud, vårt Nores Gud, varda vårt land frå fjell til flu, |
lær oss å gå dine vegar. |
|
Signa då Gud vårt folk og land, signa vårt strev og vår møda, |
signa kvar ærleg arbeidshand, signa vår åker med grøda. |
Gud, utan deg den vesle urt, veiknar og visnar, bleiknar burt. |
Ver du oss ljoset og livet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|