Naturen
 
Øyet Øret Lukt,smak,hud Fordøyelse Blodkarsyst. Åndedrettet Skjelett Hodet Sykdom Formering Kr.forskjellig
Home Villblomster 1 Villblomster 2 Hagebl.,gress,sopp - Korn,grønns.,bær - Vekster Trær Pattedyr 1 Pattedyr 2 Andre dyr Fugler 1 Fugler 2 Fisk Dyr i havet Insekter Kroppen Startsiden

Hjer.c

 
 
 
 Image0063
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 Image0070
 DT-MRI fotografering av nervebanene i hjernen
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 Image0066
 Nervecelle ( nevron)
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 Image0596
 Nervecelle ( nevron) med synapser
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 Image0065
 Nervecelle ( nevron) 40 ganger forstørret
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 Image0069
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 Image0589
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 Image0590
 En elektrokjemisk bølge går gjennom axonen i nevronen.
 Når bølgen når synapsen, frigjør den nevrotramsmittiske molekyler.
 Disse molekylene binder seg til kjemiske mottager-molekyler på en annen nevron
 på motsatt side av synapsen.
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 Image0064
 Synapsen hvor elektriske signaler videreføres gjennom kjemiske signaler
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 Image0071
 Elektriske signaler gjøres om til kjemiske signaler i synapsene.
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 Image0263
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 Image0594
 Nevrotransmittenes mottagere er en membran mottagerprotein.
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 Image0584
 Kalsium og strontium bidrar i nevrotransmittenes fusjon i synapsens membran.
 Kalsium kanalen er volt-avhengig (elektrisk spenning)
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 Image0478
 Synapse er en overgang mellom to nerveceller der et nervesignal 
 kan overføres fra en nervecelle til enannen.
 En synapse består av en aksonende, en mottakercelle og spalten mellom dem.
 Synapsespalten er ca. 20 nm bred, og er fylt med væske.
 Det finnes mange kjemiske stoffer som fungerer som transmittersubstanser i
 forskjellige typer synapser: Acetylkolin (ACh), serotonin og noradrenalin
 
 Man antar at serotonin er viktig for regulering av kroppstemperatur, humør, søvn, 
 oppkast, seksualitet og appetitt.
 Lave mengder av serotonin kan være årsaken til blant annet klinisk depresjon, 
 migrene, tinnitus,fibromyalgi, bipolar lidelse, tvangslidelser og angstlidelser.
 Serotonin tilhører gruppen monoaminer, sammen med dopamin, noradrenalin og adrenalin.
 Serotonin finnes i flere medisinske preparater mot depresjon.
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 Image0587
 Image0588
 Mitokondriene (9) er nr.1 på tegningen over.  Serotonin er nr. 4 på tegningen over.
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 Image0592
 Frigjøring av dopamin fra en axon
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 Image0480
 Dopamin er en nevrotransmitter med utbredelse først og fremst i sentralnervesystemet.
 Dopamin er avgjørende viktig for bevegelse og motivasjon, og
 spiller en rolle i bl.a. hukommelse, oppmerksomhet og læring.
 Spesielle mottagere av dopamin kan kontrollere hvoran hjernen bearbeider
 følelsesmessig viktig informasjon.
 De kan også kontrollere hvordan disse erfaringene huskes.
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 Image0582
 Dopaminets veier i hjernen
 Dopamin produseres i to områder i hjernestammen, og sendes deretter til en rekke
 områder i hjernen.
 Dopamin gitt som medisiner f.eks. til parkinsonpasienter, kan ikke krysse
 blod-hjerne barriæren. L-DOPA som er en forløper til dopamin, kan krysse denne
 barriæren.
 
 (Endorfiner fungerer som dopaminer som "kroppens egen morfin". De produseres i
 hypotalamus og bukspyttkjertelen hos virveldyr.
 Endorfiner gir smertedemping og en følelse av velvære. Til forskjell fra mange andre
 signalstoffer blir endorfinet værende i blodet i mange timer etter at det er laget.)
 
 
 
 TILBAKE